The Raid: Redemption

The Raid: Redemption er i undertegnedes mening en av de aller beste actionfilmene laget det siste tiåret, bare for å ha sagt det med en gang. Handlingen er enkel: Jakartas verste narkobaron bor i toppetasjen av et høyhus. En spesialstyrke fra politiet skal arrestere ham, og for å gjøre det, må de komme seg fra 1. til 15. etasje. Uten å røpe for mye, kan vi si at det smeller temmelig kjapt. (Mer er det vel egentlig ikke å røpe heller.)

Hovedrolleinnhaver og koreograf Iko Uwais er utøver av den indonesiske kampsporten Silat, og gjør en sterk debut på begge fronter. Kampscenene i The Raid: Redemption er brutale og nådeløse, heseblesende i den grad at seeren omtrent blir utmattet. Her er det ikke snakk om wire-fu eller grasiøse luftballetter, kun ren akrobatikk og rå muskelstyrke. (Shoot-outs er det forøvrig også flust av.)

The Raid: Redemption er en hektisk film, og seeren får sjelden noe pusterom; det spiller dog liten rolle - i filmer som dette er det tross alt «kræsj-bang-wow»-faktoren som er den virkelige raison d'être. Regissør og manusforfatter Gareth Evans er meget klar over dette, og lefler ikke plagsomt mye med stilisert kameraføring - han lar heller skuespillerne i fred for at de best skal imponere publikum. Noe de gjør i overmonn.

The Raid: Redemption er ren actionfryd, og gjør seg meget godt i selskap med et par venner.